Sted: Ålesund
Gjennomføring: 2001-2004
Areal: 3000 m2
Byggherre: Sparebanken Møre
Sparebanken Møres eksisterende bygning fra 1962 er en del av kvartalsstrukturen mellom Keiser Wilhelmsgate og Kipervikgata, og som fondbygning mot Harald Torsviks plass har den en spesielt viktig plassering i bybildet og i bykonteksten.
Prosjektoppgaven bestod i utvidelse av byggets fjerde etasje, utbygging av ny femte etasje, rehabilitering av fasaden i første etasje, samt omfattende transformasjon av byggets resterende fasader for å oppnå et helhetlig arkitektonisk uttrykk og bedre tilpasning til omkringliggende bygningsmiljø.
BYKONTEKST OG KONSEPT
I bysituasjonen formidler Harald Torsviks plass overgangen mellom ulike bystrukturer med forskjellig målestokk og arkitektonisk karakter.
Mot øst avslutter plassen en klar kvartalsstruktur bestående av tilpasningsbygg fra 1980- og 90 tallet utført av kontoret og jugendstilbygg i tre etasjer til gesims med pussede fasader og skråtak i skifer. Vest for plassen er bystrukturen en helt annen med betraktelig større målestokk både i dimensjoneringen av Keiser Wilhelms gateforløp, og bygningene fra 60- og 70 tallet med datidens kompromissløse moderne arkitektur.
Hovedtanken bak prosjektet er å definere bankbygningen som et overgangsbygg mellom ulike bystrukturer, og at bygningen gjennom sin arkitektoniske utforming uttrykker et samspill med hele sin bykontekst.
BYGNINGENS UTFORMING OG MATERIALBRUK
Prosjektet er derfor utformet med to ulike gesimshøyder slik at bygningens skala både tilpasser seg tilstøtende kvartalsbebyggelse, og målestokken til de større bygningene og byrom i den omkringliggende urbane kontekst.
Ved at det i formgivingen av bygningsmassen er særlig lagt vekt på en vertikal volumoppdeling og fasadeartikulering, understrekes tilknytningen til de tradisjonelle bygninger i jugendbyen. I fasaden mot Harald Torsviks plass inngår et abstrakt tårn påført bankens symbol som er med på å komponere bygningens viktige fondfasade mot plassen.
Fasadene er kledt med en lys sandstein som harmonerer godt med de øvrige pussede bygningsfasadene i kvartalet, samtidig som materialvalget underbygger bygningens selvstendige arkitektoniske uttrykk og identitet.
